Bymåker - Bli med på den store sjøfugldugnaden 2016

Bestandsovervåking av måker

Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl har fulgt de norske hekkebestandene av måker siden 1980-tallet.
Les mer om bestandsovervåkingen.

Måker og mennesker

Der folk og måker møtes blir det ofte trøbbel. Måker bråker, de driter, og de er aggressive. Men hvordan skal du egentlig forholde deg til dem?
Les mer om måker og mennesker.

Måkefamilien

Hvilke måkearter har vi i Norge, og hva kjennetegner de ulike måkene?
Les mer om måkefamilien

Ringmerking og fargemerking

Årlig ringmerkes det ca. 250 000 ville fugler i Norge. Siden starten av norsk ringmerking i Norge i 1914 har mer enn 7 millioner fugler blitt ringmerket.
Les mer om ringmerking og fargemerking

Hvilken måke?

I Bymåkeguiden har vi samlet de sju vanligste bymåkene i Norge, med litt trening kan du raskt se hvilken måke du har foran deg. Stikkord er fargen på bein, nebb og fjærdrakt.

Bymåkeprosjektet 2016

Måkene er tilsynelatende i ferd med å forlate kysten til fordel for byer og tettsteder. Her finner de rikelig med mat, og trygge hekkeplasser. Men hvor mange måker lever egentlig i norske byer? Målet med prosjektet Bymåker var å telle hvor mange måker som egentlig lever i norske byer og tettsteder.

I perioden 13.april - 15.juli 2016 fikk vi inn 34.000 måkeregistreringer.

Les mer om prosjektet.

Artikkel: Bymåkeprosjektet mot slutten

Ofte stilte spørsmål

Hvor gamle blir måker?

De store måkene kan bli over 30 år gamle. De eldste kjente måkene er sildemåke og gråmåke som begge ble 35 år gamle. Den eldste kjente fiskemåken er 34 år, mens den eldste svartbaken og den eldste krykkja er 29 år

Hvorfor er måker så aggressive?

Måker er normalt ikke aggressive, men kan angripe andre fugler, dyr og mennesker når de føler at ungene deres er truet. Det er altså kun i hekketiden måkene kan være aggressive. Bymåker er vant til folk, og kan derfor virke mer aggressive i byer enn i naturlige hekkeområder. Måkene går sjelden til direkte angrep på folk, men de kan foreta såkalte «skinnangrep», dvs. at de later som at de vil angripe, men de viker som regel unna i siste liten. Hvis man blir utsatt for aggressive måker er det best å trekke seg unna, og la de være i fred.

Hvilken måke er vanligst?

Den vanligste måkearten langs norskekysten er fiskemåke (ca. 90 000 par), tett fulgt av krykkje (ca. 87 000 par) og gråmåke (ca. 72 000 par). På fjerdeplass kommer svartbak (ca. 43 000 par), og på femteplass sildemåke (ca. 28 000 par).

Hvor mange unger får måker?

Måkene legger vanligvis 2-3 egg, av og til 4, og kan få like mange unger. Hos alle artene untatt krykkje forlater ungene reiret rett etter klekking og oppholder seg innenfor territoriet. De er normalt flygedyktige etter 25-30 døgn.

Hvilken måke er størst og hvilken er minst?

Den største måken i fastlands Norge er svartbaken som har et vingespenn på ca. 1,5 m og kan veie opptil 2 kg, fulgt av gråmåke (ca. 1-1,5 kg) og sildemåke (ca. 1 kg). De 3 minste artene er krykkje (ca. 500 g), fiskemåke (ca. 350 g), og hettemåke (ca. 300 g). Hvis man også regner med måkene som finnes på Svalbard er det polarmåken som er størst med sine opptil 2,5 kg.

Hvem er måkers naturlige fiender?

De største måkeartene har få naturlige fiender som tar voksenfugl, men mink, rev, andre måker og havørn kan ta egg og unger. Det samme er tilfellet for de mindre måkeartene, men har kan hønsehauk, jakt- og vandrefalk ta de voksne fuglene også.

Hvor pleier måker å bygge reir?

Normalt bygger måkene (med unntak av krykkje) reiret direkte på bakken, men de kan også plassere det i fjellvegger, på hustak og i trær (fiskemåke). Krykkjene «limer» reiret fast i bratte fjellvegger, på hustak, eller på utspring på husvegger, bruer etc.

Hvordan ser et typisk måkereir ut?

De fleste måkeartene (med unntak av krykkje) bygger reir av gress. Reiret har en kroppsformet fordypning i midten, der eggene legges. Krykkjene bruker jord og leire for å forme reiret, som vanligvis bygges av gress.

NRK Piip